Hopp til innhold

Den kinesiske sandmur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den kinesiske sandmur er navnet gitt til en rekke landvinningsprosjekter som har blitt utført av Folkerepublikken Kina siden 2014 i Sør-Kina-havet – særlig Paraceløyene og Spratlyøyene – i et forsøk på å styrke kinesiske territoriale krav på området avgrenset av den nistiplede linje.[1][2][3][4][5]

Landgjenvinningen foregår gjennom å mudre sand opp på korallrev, i et forsøk på å lage kunstige øyer[6], og som igjen blir sementert for å lage permanente strukturer. Kina hevder utbyggingen er for å bedre arbeids- og leveforholdene for folkene utstasjonert på disse øyene,[7] og siden Kina sikter etter å tilby husly, navigasjonshjelp, værmeldinger og fiskeassistanse til skip fra forskjellige land som passerer gjennom havet.[8] Forsvarsanalytikerne ved Jane's Information Group hevder at prosjektet er en metodisk og velplanlagt kampanje for å lage en kjede av luft- og sjøbefestninger.[9] Disse militærklare installasjonene inkluderer sjømurer og dyphavshavner, og blant annet en rullebane på Fiery Cross Reef[10][11] og Johnson South Reef.[2] Bortsett fra geopolitiske spenninger har bekymringer om prosjektets miljøavtrykk på de skjøre rev-økosystemene blitt lagt frem. Dette inkluderer ødeleggelse av leveområde, forurensning, og ødeleggelse av migrasjonsruter.[12]

Det er ikke et kjent offisielt begrep som beskriver prosjektene, og frasen «den kinesiske sandmur» («Great Wall of Sand») ble først brukt av Harry Harris i mars 2015, daværende kommandant for USAs stillehavsflåte.[13] Ifølge Harris har over fire kvadratkilometer med landmasse blitt gjenvunnet/skapt innen 2015.[3] Den vietnamesiske regjering gjennomfører også lignende operasjoner.

Gjenvinningsaktiviteter

[rediger | rediger kilde]

Asia Maritime Transparency Initiative har en «Island tracker»-liste («øysporer»). Der er følgende områder oppført som øyer der gjenvinningsprosjekter utføres:[14]

Kinesiske landgjenvinningsprosjekter
Amerikansk navn Kinesisk navn Filippinsk navn Vietnamesisk navn Utbygde fasiliteter Bilde Ref.
Cuarteron Reef Huayang Jiao (华阳礁) Calderon Reef Đá Châu Viên Kanal, moloer, flere støttebygninger, helikopterlandingsplass, mulig radaranlegg [1]
Fiery Cross Reef Yongshu Reef (永暑礁) Kagitingan Reef Đá Chữ Thập Flystripe, havn, flere sementanlegg, flere støttebygninger, brygger [2]
Gaven Reef Nanxun Jiao (南薰礁) Burgos Reefs Đá Ga Ven Kanal, luftvernskanoner, kommunikasjonsutstyr, konstruksjonsstøttestrukturer, forsvarstårn, sjøkanoner [3]
Hughes Reef Dongmen (东门礁) - Đá Tư Nghĩa Kanal, kystforskansninger, fire forsvarstårn, havn, fleretasjers militært anlegg [4]
Johnson South Reef Chigua Jiao (赤瓜礁) Mabini Reef Đá Gạc Ma Kanal, sementanlegg, forsvarstårn, avsaltningspumper, brennstofflager, fleretaserjs militært anlegg, mulig radaranlegg [5]
Mischief Reef Meiji Jiao (美济礁) Panganiban Reef Đá Vành Khăn Kanal, befestede sjømurer [6]
Subi Reef Zhubi Dao (渚碧礁) Zamora Reef Đá Xu Bi Kanal, brygger, flystriper [7]
Vietnamesiske landgjenvinningsprosjekter
Amerikansk navn Vietnamesisk navn Kinesisk navn Filippinsk navn Utbygde fasiliteter Bilde Ref.
Sand Cay Đảo Sơn Ca Dungian Shazhou (敦谦沙洲) Bailan Island Forsvarsstillinger, våpenposisjoner, forsterket sjømur [8]
West Reef Đá Tây Xi Jiao (西礁) Kanlurang Quezon Kanal, moloer, havnefasiliteter [9]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Kinas flagg Kina – Etter konfrontasjoner mellom P8-A Poseidon-fly fra USA, og den kinesiske marine grunnet utbyggingene i mai 2015,[15] hevdet Kina sin «rett til å overvåke relevant luftrom og vannområder for å beskytte landets suverenitet og for å forebygge ulykker til sjøs».[16]
  • USAs flagg USA – Utbyggingene blir ofte sett på som den viktigste motivasjonen bak Obama-administrasjonens «Asia-Pivot»-militærstrategi.[17] USA kunngjorde at de ville ha kampfly i området i «samsvar med internasjonal lov i de omstridte områdene i Sørkinahavet, og ville fortsatte å gjøre så jamfør havets frie rettigheter».[16]
  • Australias flagg Australia – Er mot «enhver tvangsmessige eller ensidige handlinger som forstyrrer status quo i Sør- og Østkinahavet».[18]
  • Ikke-eksisterende flaggmal[?] – Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) hevdet at utbyggingene kunne «undergrave fred, sikkerhet, og stabilitet i regionen, samt ha sterkt negative effekter på marinemiljøet og fiskebestanden».[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Politiken.dk - eksempel på bruk av ordet «sandmur»
  2. ^ a b Wingfield-Hayes, Rupert (9. september 2014). «China's Island Factory». BBC. Besøkt 3. juni 2015. 
  3. ^ a b «US Navy: Beijing creating a 'great wall of sand' in South China Sea». The Guardian. 31. mars 2015. Besøkt 22. mai 2015. 
  4. ^ «China building a ‘great wall of sand’ in South China Sea– US Navy». RT. 31. mars 2015. Besøkt 22. mai 2015. 
  5. ^ Marcus, Jonathan (29. mai 2015). «US-China tensions rise over Beijing's 'Great Wall of Sand'». BBC. Besøkt 29. mai 2015. 
  6. ^ Dagbladet.no
  7. ^ «China building 'great wall of sand' in South China Sea - BBC News». BBC. 1. april 2015. Besøkt 22. mai 2015. 
  8. ^ «China Voice: Drop fearmongering over South China Sea - Xinhua | English.news.cn». news.xinhuanet.com. 16. april 2015. Besøkt 22. mai 2015. 
  9. ^ «South China Sea dispute: What you need to know». Sydney Morning Herald. 28. mai 2015. Besøkt 28. mai 2015. 
  10. ^ Hardy, James; O'Connor, Sean (16. april 2015). «China's first runway in Spratlys under construction». IHS Jane's 360. Besøkt 22. mai 2015. 
  11. ^ «China 'building runway in disputed South China Sea island' - BBC News». Besøkt 22. mai 2015. 
  12. ^ Batongbacal, Jay (7. mai 2015). «Environmental Aggression in the South China Sea». Asia Maritime Transparency Initiative. Besøkt 3. juni 2015. 
  13. ^ «Speech delivered to the Australian Strategic Policy Institute» (PDF). Commander, US Pacific Fleet. U.S. Navy. 31. mars 2015. Arkivert fra originalen (PDF) 29. mai 2016. Besøkt 29. mai 2015. 
  14. ^ «Asia Maritime Transparency Initiative | Island Tracker». Besøkt 28. mai 2015. 
  15. ^ Sciutto, Jim (21. mai 2015). «Exclusive: China warns U.S. surveillance plane». CNN. Besøkt 22. mai 2015. 
  16. ^ a b «South China Sea: China's navy told US spy plane flying over islands to leave 'eight times', CNN reports». Australian Broadcasting Corporation. 22. mai 2015. Besøkt 22. mai 2015. 
  17. ^ Callick, Rowan (22. mai 2015). «US push-back in Asia gains momentum to reassure partners». The Australian. Besøkt 22. mai 2015. 
  18. ^ Wroe, David; Wen, Philip (1. juni 2015). «South China Sea dispute: Strong indication Australia will join push back on China's island-building». The Sydney Morning Herald. 
  19. ^ Schofield, Clive (14. mai 2015). «Why the world is wary of China's 'great wall of sand' - CNN.com». CNN. Besøkt 22. mai 2015. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_kinesiske_sandmur&oldid=23285429»